Noen ganger blir jeg sur. Noen ganger besviken. Men mest av alt blir jeg förvånad over hvor utrolig lite dere svenskene kjenner til om norsk queerkultur, queerlitteraturen inkludert. Men så tenker jeg også: heldige dere, ettersom dere har så mange uleste høydepunkter i vente. Smale og brede bøker. Poesi og deckare. Hør bare her:(Og nei: Norsk er ikke svårt att lesa. Det er bare å øve seg litt.)

Pernille Rygg, min absolutt favoritt. Hun debuterte med deckaren Sommerfugleffekteni 1995, den ble oversatt til svensk året etter, med tittelenVinterkaos. Fem år senere kom deckare nummer to, Det gyldne snitt, også den med Igi som hjälte. Hun selv er kanskje relativt straight, men Igis ektemann er queer så det rekker. Men først og fremst skal du lese bøkene fordi Rygg skriver så utrolig bra. Og vil du ha noe mer flatig, kan du jo lese romanen Hundehjerte fra 1998. Den er nydelig!

Mona Høvring hadde redan gitt ut noen diktsamlinger da hun romandebuterte i 2004 med Noe som hjelper. Den forteller om tenåringen Laura som innleder en relasjon med den godt voksne og erotisk erfarne Vivian, samtidig som hun forsøker å få fasong på familiens turbulente liv. Morsom & deilig vill.

Guro Sibeko er en kjent person i norsk gayliv, som tidligere festivalsjef for Oslo Gay Pride/Skeive dager, og som nestleder i den norske homoorganisasjonen LLH. Tidligere i år romandebuterte hun med Vingespenn, en ungdomsdeckare som voksne gjerne må lese, om 14 år gamle Silvia Vinge. Hennes mor og moster er døde, men hun arvet både våpensamling og en hemmelig bankkonto etter dem, og både penger og våpen anvender hun bra! Spennende, og ikke minst sexy.

(Foto: Nina Strand ©)

Tarald Stein kom i fjor med noe så sjeldent som en poesisamling om transerfaringer. Og Framandkar fikk en masse oppmerksomhet i norske medier og ikke minst: gode recensioner.

Også Kristin Bergets diktsamling Loosing Louise ble elsket av både kritikerne og leserne. Diktene forteller om to elskende, Louise og c, om en reise i ørkenen, om et kjærlighetsforhold som tar slutt, der c er alene igjen med minnene om Louise 

Flere? Ja, Anne Holts deckare med Hanne Wilhelmsen som hjälte kjenner dere vel redan til. Og Tore Renberg, som skrev boken Mannen som elsket Yngve er basert, som filmen ved samme navn er basert på. Ja, og så selvfølgelig Gerd Brantenberg, da, som med Egalias døtre er all nordisk queerlitteraturs mor.

God norsk lesning!

Siri Lindstad er norsk frilansjournalist, bosatt i Stockholm.